Separatistene i den nordlige spanske regionen Catalonia har over mange år jobbet hardt for å få sitt eget land. Spørsmålet er hvorfor katalanerne ønsker selvstendighet, og hva vil konsekvensene av en løsrivelse bety for det spanske kongeriket?
Diskusjonen om Catalonias suverenitet har vært en betydelig del av det politiske Spania siden midten av det 19. århundre da separatister begynte å organisere seg. Catalonia har gjennom tidene opplevd forskjellig grad av autonomi. I 1931, da Spanias andre republikk ble opprettet, fikk katalanere retten til å løsrive seg, men med den spanske borgerkrigen og Fransisco Francos fascist diktatur forsvant katalanernes rett til selvstyre sammen med forbud mot katalansk språk og kultur. Etter Francos død i 1975 og gjeninnføringen av demokrati i Spania, ble igjen Catalonias regionale regjering og parlament åpent. Flere katalanere er ikke fornøyde med dagens situasjon og ønsker mer selvstyre eller full selvstendighet fra Spania.
«Mange frykter en dominoeffekt om Catalonia løsriver seg.»
Frykter balkanisering
I Spania har det ikke manglet på motstand mot katalansk selvstendighet. Ifølge den spanske grunnloven av 1978 kan ikke en spansk region arrangere folkeavstemninger om selvstendighet. Den spanske regjeringen har utallige ganger understreket at denne loven ikke vil bli endret. Likevel forsøkte Catalonia i november 2014 å arrangere en folkeavstemning. Med stort press fra spanske myndigheter måtte selve ordet folkeavstemning omformuleres til «konsultasjon» og hadde ingen bindene kraft. Det var likevel første gang katalanerne hadde gått til urnene for regionens framtid, og Spania skjønte nå at Catalonia vil ikke gi seg med det første. Mange frykter en balkanisering av både Spania og Europa om Catalonia blir selvstendig. Etter borgerkrigen i Jugoslavia erklærte alle nasjonene på Balkan sin selvstendighet, derav begrepet balkanisering, uavhengig av deres felles historie og språklige likheter. Hvis Catalonia løsriver seg fra Spania kan separasjonen føre til en dominoeffekt i andre spanske regioner som Baskerland og Galicia. Mange frykter også at dette kan spre seg til andre europeiske regioner som er språklig og kulturelt annerledes enn majoritetsbefolkningen. Ønsket om katalansk selvstendighet økte betraktelig etter den økonomiske krisen i 2008, og dette har vakt mistanke blant mange spanjoler. Catalonia er Spanias rikeste region, og mange mener at katalanernes nasjonalisme kun har utspring i egoisme.
«Catalonia har for første gang et flertall av seperatistpartier i parlamentet med koalisjonen Junts pel Sí (Sammen for ja) og venstreorienterte CUP. Foto: Assembla.cat/Flickr
Nok er nok
11. september er Catalonias nasjonaldag hvor de feirer noe så tragisk som et tap. Den 11. september 1714 ble Catalonia erobret av Spania og har siden den gang vært kontrollert fra Madrid, milevis fra den katalanske hovedstaden, Barcelona. Denne dagen har de senere årene blitt en merkedag for katalanske separatister. I 2014 deltok 1,8 millioner mennesker i den største ikke-voldelige demonstrasjonen i europeisk historie, til støtte for katalansk selvstendighet. Tilhengere av et selvstendig Catalonia argumenterer for at regionen på et språklig og kulturelt nivå ikke er tilstrekkelig representert i den spanske stat, ei heller respektert av regjeringen. Språk som katalansk, galisisk og baskisk er kun godkjent på regionalt nivå, ikke som offisielle språk i den spanske stat. Separatister fra både Catalonia, Baskerland og Galicia opplever at deres språks status og mangelen på undervisning om deres kultur er et forsøk på å eliminere alle «ikke-spanske» trekk ved landet. Katalanerne har også forbudt typiske spanske tradisjoner som tyrefekting som bidrar til å distansere den katalanske kulturen ytterligere fra den spanske. I tillegg til det katalanerne mener er kulturell respektløshet spiller også den økonomiske situasjonen en viktig rolle i kampen for selvstendighet. Som den mest velstående regionen i Spania bidrar Catalonia mer til den spanske staten enn andre regioner. Prosentvis er Catalonia 22 prosent rikere enn de andre spanske regionene, og det blir trukket rundt 18 500 millioner euro hvert år av skatten katalanerne betaler. På et solidarisk nivå kan dette systemet virke rettferdig, men om man ser på hva innbyggerne i Catalonia får i retur ser man at fordeling er høyst urettferdig. Katalanske studenter får blant annet mindre enn fem prosent av landets studentlån, mens studentene i Madrid mottar 58 prosent. Separatistene mener at katalanerne har levd lenge nok i et urettferdig Spania, og ønsker nå sitt eget land hvor de kan nyte av sine egne økonomiske goder med katalansk språk og kultur i sentrum.
«La estelada» er det katalanske separatist flagget. Foto: Eduard Díaz i Puig/Flickr
Verdt hver eneste utfordring
Argumentene mot katalansk selvstendighet sentrer seg rundt frykt for videre løsrivelse i Spania og Europa, og frykten for å miste den største økonomiske bidragsyteren til den spanske stat. Uten Catalonia vil den spanske økonomien drastisks endres. Spania vil miste 30 prosent av sin eksportkapasitet og sitt industrielle senter. Men selv om Catalonia er den mest velstående regionen i Spania vil den slite økonomisk som et selvstendig land. Catalonia alene har en gjeld på 42 milliarder euro, og om man da legger til kostnadene ved å opprette et militære, diplomatiske tjenester og alle andre utgifter en seperasjon vil koste kan man spørre seg om nå er det beste tidspunktet for katalanerne å erklære sin selvstendighet fra Spania? Separatistenes svar er ja. Muligheten til å opprette et nytt land, å være ansvarlig for sin egen økonomi og bli anerkjent som katalanere verden over er verdt hver eneste utfordring. Denne holdningen er nok mye av grunnen til at selvstendighetspartiene for første gang, i 2015, fikk flertall i det katalanske parlamentet.
«Spania har ikke akseptert katalansk kultur som en del av deres kulturarv, og Catalonia har ei heller akseptert spansk kultur som en del av deres kulturarv.»
Et ønske om demokrati
Bakgrunnen for ønsket om selvstendighet i Catalonia ligger nok mye i mangel på aksept fra både katalanere og spanjoler. Spania har ikke akseptert katalansk kultur som en del av deres kulturarv, og Catalonia har ei heller akseptert spansk kultur som en del av deres kulturarv. Dette bidrar til å skape en kløft mellom de to nasjonene. De fleste katalanere, enten de er for eller i mot selvstendighet, ønsker muligheten til å stemme over sin egen framtid. 2,5 millioner katalanere deltok i 2014 på den symbolske folkeavstemning hvorav 80 prosent stemte for å bli et eget land, og Catalonia har nå et klart selvstendighetsvennlig parlament. Dette viser et klart ønske blant katalanerne om muligheten til å bestemme selv. Å nekte dem denne muligheten kan virke høyst udemokratisk, og katalanerne mener dette er et brudd på nasjonal selvråderett. En godkjent folkeavstemning er den eneste måten katalanerne kan avgjøre deres egen framtid, og om denne framtiden er med eller uten Spania. Tiden vil vise om det stadige presset fra katalanske separatister er nok til at Spania skal gi slipp på sin rikeste region, og vi får oppleve et selvstendig Catalonia.
[toggle title=”Catalonia” load=”show”]Hovedstad: Barcelona
Offisielle språk: Katalansk og spansk
Folketall: 7,519 millioner (2014)
Katalansk er også offisielt språk i de spanske regionene Valencia og Balearene, og i lilleputtstaten Andorra.
Kjente kunstnere som Salvador Dalí, Joan Miró og Antoni Gaudí var katalanske [/toggle]