#STAYWOKE

Utrykket «stay woke» har i flere år vært brukt blant samfunnsbevisste på nett, og emneknaggen har vært et kjennetegn for blant annet «Black lives matter»-bevegelsen. Nylig ser det likevel ut til at uttrykket har blitt adoptert av et bredere, hvitere internett.

Tekst: Fride Selnes Jensen

Ord vi i dag oppfatter som «slang» går som regel lenger tilbake i tid enn vi tror. Søker du opp definisjonen av utrykket «woke» i Google vil et av de første treffene som kommer opp være Oxford English Dictionaries definisjon: «Bevisst på urettferdigheter i samfunnet, med spesielt fokus på rasisme». OED inkluderte offisielt ordet som del av sin ordbok i juni 2017. Der står det blant annet at den originale definisjonen av adjektivet var, ikke overraskende, «å være våken». Ifølge lederen for innholdet i Oxford-ordbøkene, Katherine Connor Martin, fikk ordet allerede på 60-tallet status som et uttrykk tilknyttet det å være bevisst på og velinformert om aktuelle saker i samfunnet. De siste ti årene har denne betydningen igjen blitt utvidet; først i forbindelse med bevisstgjøring rundt rase-diskriminering og annen sosial urettferdighet, så til å handle om en generell bevisttgjøring på dagens samfunnsutvikling gjennom sosiale medier. 

Black lives matter, eller?

Den første moderne bruken av ordet «woke» – med den betydningen vi har tillagt det i dag – fant sted i 2008, i sangen Master Teacher av den afroamerikanske artisten Erykah Badu. Emneknaggen #Staywoke ble ikke tatt i bruk før noen år senere, men Erykah Badu regnes likevel som grunnlegger. Hun startet trenden i 2012 da hun brukte #Staywoke i en melding på Twitter, hvor hun ønsket å gi sin støtte til den russiske feministgruppen Pussy Riot da tre av deres medlemmer ble fengslet etter en protestopptreden. Tweeten var starten på en bevisstgjøring rundt sosiale urettferdigheter, men det var først i 2014 at emneknaggen også fikk feste som et symbol på rasisme. 

(Foto: Vlad Tchompalov/Unsplash)

Drapet på den 18 år gamle afroamerikaneren Michael Brown i Ferguson, Missouri 9. august 2014 satte igang sterke reaksjoner og etterhvert også bevegelsen Black Lives Matter. Som reaksjon på dette og hendelsene som fulgte, fikk emneknaggen #Staywoke og utrykket woke – å være våken – virkelig fikk grobunn. Å være woke, og å vekke andre, ble et mål blant aktivister og andre som jobbet for at det skulle tas grep og skapes bevisstgjøring rundt sosial urettferdighet og vold drevet av rasisme.

Kulturell appropriasjon 

Den privilegerte, hvite middelklassen har det med å adoptere trender, uttrykksmåter og språk som ikke opprinnelig er deres å bruke. Kulturell appropriasjon er et tema som de siste årene har blitt tatt opp igjen og igjen, men det ser likevel ikke ut til at samtalen vil ta slutt. #Staywoke er dessverre bare enda et eksempel. En emneknagg som i utgangspunktet stod for noe viktig, som bidro til å sette lys på urettferdighet og vold mot minoritetsgrupper, har nå blitt utvannet av en del av internett-samfunnet som ikke tar den på alvor. Brukere av sosiale medier har tatt den til seg og begynt å bruke emneknaggen som om den var det nye #goals. #Staywoke brukes nå stort sett med humor eller ironi, og plasseres i tweets og memes som ikke har noe med det opprinnelige budskapet å gjøre – totalt revet ut av sin opprinnelige kontekst. 

En skjult vekker

Emneknaggen som i utgangspunktet ble brukt som et verktøy for å skape bevissthet rundt noe viktig har kanskje blitt utvannet og latterliggjort, men budskapet ligger der fortsatt. Det at den dukker opp i feeden din fra tid til annen, med eller uten en politisk undertone, er en fin påminnelse om at vi fortsatt har en lang vei å gå – ikke bare når det gjelder å bekjempe, men også innse og ta på alvor at det fortsatt eksisterer utfordringer knyttet til diskriminering og undertrykkende strukturer i samfunnet. Når man nå vet hva som ligger bak den ironiske bruken av #Staywoke, kan man likevel velge å se alvoren, og bruke den som en oppvekker i hverdagen. 

 

(Bilde øverst: Toa Heftiba/Unsplash)

About Fride Selnes Jensen

Fride har fra tidligere en årsenhet i Kunsthistorie og er nå i gang med en bachelorgrad i Kultur og kommunikasjon, begge på UiO.
Bookmark the permalink.