Det begynner allerede med fadderukene. Studentenes første møte med universitetet er preget av hjelpsomme mennesker i røde t-skjorter og dager fylt med vorspiel og nachspiel før og etter alle festene som skal integrere dem i studentlivet. Som ung og lovende er de fleste i samme situasjon. Som oftest kjenner de ingen andre og vet lite om hva de egentlig har begitt seg ut på, av erfaring tar det mer enn en fadderuke å finne ut av slike ting. I følge studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2010 oppgir 7 av 10 studenter at de synes det er lettere å snakke med fremmede når de har drukket alkohol, og alkoholen har så absolutt sin plass under fadderukene som et sosialt lim.
Overgangsriter og sosiale statuser
Mye og billig øl er et helt sentralt element i mange studentfester. Foto: Petr «wetape» Vins
Når man står som fersk student og hører rektor tale på Universitetsplassen befinner man seg i overgangen mellom to sosiale statuser. Man blir student, og befinner seg gjerne i startgropen av voksenlivet, uten å vite hva det egentlig innebærer. På den måten kan man si at fadderukene fungerer som overgangsriter for å få folk til å gå fra en livsfase til en annen. En sosial status er et gjenkjennelig trekk ved en person som gir vedkommende visse plikter og rettigheter. Til hver status er det knyttet ulike forventninger om en bestemt oppførsel, og dette kan være med på å forme selvbildet. Alle statuser er flertydige ettersom aktørene selv må fortolke dem før de utfører dem. For eksempel vil de oppfatningene man har om studentlivet før man blir en del av det, være med på å bestemme hvordan man vil oppføre seg som student.
Rolledistanse
Det skilles mellom ervervede og tilskrevne statuser. De tilskrevne statusene er man blitt tildelt og kan ikke velges bort, mens de ervervede statusene er noe man selv har valgt, som for eksempel sitt yrke. Begrepet rolle brukes i stor grad som synonym til status, men innen sosialantropologien defineres rolle som det en person rent faktisk gjør og er statusens dynamiske del. Sosiale statuser kan være med på å begrense aktørenes handlingsrom; når man bryter med de forventningene som er knyttet til sin status kan andre samfunnsmedlemmer reagere ved å iverksette sanksjoner. I overgangsriter som fadderukene blir det å være bevisst sin rolle svært viktig fordi man ønsker å være en del av et nytt fellesskap. Men aktørene kan også gi distanse til sin rolle ved å kontrollere hvilket uttrykk de gir den, for å gi medaktørene et bestemt inntrykk av hvem de er. Under fadderukene vil måten du kler deg på, din væremåte og dine holdninger knyttet til for eksempel alkohol være svært synlig for dine medstudenter. Det finnes vanvittig mange måter å være student på, og alle har sin vri for å vise en del av deres unike personlighet.
Utenfor samfunnet
Personer som befinner seg i overgangsfaser kan sies å stå ”utenfor” samfunnet siden de verken er det ene eller det andre under forandringen. Dermed vil de også være mer avhengige av de som er i samme situasjon som dem selv. Dette kan være en av grunnene til at mange føler at det er enklere å følge strømmen og gjøre det de tror forventes av dem snarere enn å reflektere over sine handlinger. Fadderukene har i flere år blitt kritisert for å ha et høyt alkoholkonsum, og for at mye av sosialiseringen foregår nettopp på fest. De som er avholds eller ikke ønsker å drikke mye vil ha lett for å falle utenfor eller kanskje føle seg tvunget til å delta på noe de egentlig ikke ønsker. Det er få alkoholfrie opplegg, og særlig på kveldstid legges det gjerne opp til vorspiel og pub-til-pub.
Festen som aldri tar slutt
I Studentenes helse- og trivselsundersøkelse for 2010 kom det frem at 43 prosent av landets studenter har høy eller alvorlig risikoatferd knyttet til alkohol. Av disse har 17 prosent et drikkemønster som innebærer alvorlig risiko hvis det vedvarer. Disse tallene tyder på at det ikke bare er fadderukene som preges av utagerende festing, men at også studenters hverdagsliv kjennetegnes av større mengder alkohol. SIRUS undersøkelser av studenters drikkemønster viste i 2006 at 96 prosent av studenten oppga å ha drukket alkohol det siste året, og 98 prosent å ha drukket alkohol noen gang. Det er med andre ord langt vanligere å drikke alkohol som student enn å la være. De fleste studentene er unge mennesker i noenlunde samme livssituasjon, som har mulighet til å leve på denne måten fordi de fremdeles har få forpliktelser. I studietiden er det mulig å eksperimentere med ulike måter å leve på, og alkoholen er som oftest med i bildet som icebreaker i nye situasjoner og en selvsagt del av de fleste feiringer.
Hva får man egentlig ut av festingen?
Frem til nå har jeg analysert fadderukene ved bruk av antropologiske begreper, men siden etnografien (feltarbeidet) er antropologenes arbeidsmetode, kunne det være interessant å se for seg hvordan en sosialantropolog fra et annet samfunn ville opplevd en studentfest. Vedkommende ville nok ha lagt merke til at deltagelse på disse festene er med på å underbygge en fellesidentitet, samt at det gjerne er der det stiftes nye bekjentskaper. Men det mest interessante ville kanskje være samhandlingen mellom festdeltagerne som kan fremstå som et kontinuerlig spill. Noen av festdeltagerne har som mål å ta med seg noen hjem for natten, mens andre ser ut til å være fornøyd med å henge med nye og gamle venner. De kjønnsrollene som man liker å se på som mest mulig likestilt i det daglige blir skjevere, og tanken om kvinner som passive og menn som aktive virker mer plausible enn ellers i det moderne samfunn.
En magisk drikk
Kanskje ville denne antropologen ha lagt merke til at deltagerne i større grad reduseres til sine basale instinkter mye takket være en magisk drikk. Hunnene pynter seg gjerne med malte lepper og blafrende vipper for å tiltrekke seg en passende kandidat. Hannene på sin side symboliserer sin velvilje ved å spandere av denne magiske drikken som får hodet til å spinne enda litt mer rundt, og kanskje gjør noen mer åpne for å bli sjanglende med hjem. Denne magiske drikken ser ut til å løse opp de forknytte nordmennene slik at de tør å si og gjøre det de egentlig har lyst til. Det mest geniale med trylledrikken er muligens at den også fungerer som den ultimate unnskyldning dersom ting ikke går etter planen. Til tross for at drikken har mange sjarmerende bivirkninger som økt selvtillit, bedre danseskills og et sexy, sløret blikk vil effekten forsvinne etterhvert og føre til det som på fagspråket kalles fylleangst. Når man kommer tilbake til sin opprinnelige, edru tilstand virker gårsdagens underholdning mindre underholdene. Offeret kan bli mer innesluttet enn i utgangspunktet og lover gjerne dyrt og hellig å aldri røre den besynderlige, men akk så fristende, drikken igjen. Ikke før neste gang, i alle fall.
Av Linn Marie Ulvestad