Kunstig Intelligens – fra kirurgi til krigføring

Tekst: Adam Njå, Honours-bachelorgrad og Ida Ramona Ytterdahl Skaslien, Honours-bachelorgrad Hvem har ansvaret når robotlegen tar livet av en pasient? «Jeg har enorm tillitt til det norske offentlig helsevesenet. Jeg vet at det finnes utrolig mange reflekterte og dyktige fagpersoner som gjør sitt beste i valgene de tar. Derfor velger … Les mer

Naturlig, et kunstig konsept

Naturlig har blitt et synonymt med sunt, mens kunstig har fått et dårlig rykte på seg. Disse svært vage begrepene blir slengt rundt, men hvor går dette skillet mellom naturlig og kunstig? Vi er så opptatte å leve sunt, men er 100% naturlig egentlig veien å gå? 

Tekst: Simone Synnøve Stendal, Statsvitenskap

Hvis det er et ord man ikke kommer seg unna i løpet av en dag, enten på Kiwien, på reklameskiltet ved trikkestoppet eller på instagramposten til din favorittinfluenser er det NATURLIG. Mange oppfatter at kunstig er noe skummelt og farlig, og man skal helst holde seg til produkter som er 100% naturlig. Nye trender sier at naturlige produkter, som mat og kosmetikk, er mye bedre for deg kun i kraft at de er naturlige. Men hva kan egentlig kalles naturlig, og hvor farlig er vår frykt for det kunstige?  

Naturlig, ikke et beskyttet varemerke 

Et kort googlesøk sier deg at «naturlig» på ingen måte er et beskyttet varemerke. Mattilsynet forklarer, «Hva som kan angis som en naturlig ingrediens må vurderes i det enkelte tilfelle og følge god opplysningspraksis». I kosmetikkloven på lovdata.no står det ingen bestemmelse om bruken av «naturlig» i markedsføring av kosmetikkprodukter. Det later til at det er egentlig opp til produsenten selv å bestemme om produktet kan regnes å inneholde «naturlige ingredienser». Dette fører til mye kluss om hva som egentlig kan regnes som naturlig. Det stiller også spørsmålet hvorfor i det hele tatt en slik merking blir brukt, da det forteller svært lite om produktets egenskaper.  

Det kunstige skillet mellom naturlig og kunstig 

For det er jo veldig vanskelig å definere noe som naturlig. Hvis man tenker at det naturlige er det som stammer fra naturen må man også stille seg selv spørsmålet: hva kommer fra naturen? Er ikke alt vi omgås på en eller annen måte fra naturen? Bær, sommerfugler og havre kommer helt klart fra naturen. Stål, bomull, ja plastikk kommer egentlig også fra naturen, men i en form som må bearbeiders for å produsere ønsket produkt. Få tenker på stål som noe spesielt kunstig, men jernmalm må også utvinnes, smeltes, og så tilsettes andre metaller for å bli stål. Dette er ikke milevis fra produksjonen av plastikk, som ses på som noe veldig kunstig.   

Naturlig kan også defineres som noe som kommer rett fra naturen, uten å ha blitt tuklet med. Men de fleste av vekstene vi omgir oss med i dag har vært påvirket av mennesker helt siden jordbruksrevolusjonen, for 10 000 år siden. Havre kan gjerne være en «naturlig» ingrediens i hudkremen din, men den harven er kunstig avlet fram, og dyrket med hjelp av blant annet kunstige vanningssystemer, gjødsling, pesticider og ugressmidler.1 Mennesker har aktivt plantet vekstene og manipulert de til ønsket formål.  

Men mennesker er også dyr, kan man stemple noe som unaturlig kun fordi det er menneskeprodusert eller menneskemanipulert? Vi tenker ikke at fuglereder eller beverdammer er unaturlig, hvorfor oppfattes det menneskeskapte som unaturlig? Det later til at begrepet naturlig er ganske kunstig. 

Kunstig = helseskadelig? 

Kanskje denne besettelsen av «det naturlige» kommer fra en frykt for giftstoffer. Ikke misforstå, undertegner er også svært skeptisk til de giftene vi får i oss daglig. Det er mye i hverdagen som potensielt er helseskadelig, og det er viktig å være opplyst om hva vi omgås og konsumerer. Men dette har ingenting med naturlig vs. kunstig å gjøre, tvert imot, vår besettelse av at naturlig er lik sunn kan potensielt være helseskadelig.  

Naturlegemidler vs. Syntetisk framstilte legemidler 

Gjennom media fremtoner det at mange privatpersoner ønsker å gå tilbake til «naturlige» former for behandling for medisinske plager. Mye av medisinen på dagens marked har opprinnelse fra naturen, men med økt kunnskap har man funnet metoder for å framstille de samme virkestoffene i laboratorium. De samme virkestoffene, men fremstilt med større nøyaktighet, som produserer mer nøyaktig dosering og behandling. I tillegg blir disse «kunstige» stoffene nøye regulert og grundig forsket på før de kan komme på markedet. De «naturlige» metodene, derimot, kan ikke nøyaktig doseres, og er ikke regulert. Dermed vet man ofte mye mindre om potensielle risikoer.  

Det later til at begrepet naturlig er ganske kunstig. 

For å illustrere disse farene kan man ta for seg stoffskiftemedisinbruk.  De med stoffskifteproblemer produserer ikke nok av viktige hormoner i kroppen, disse hormonene har moderne medisin klart å framstille syntetisk. Pasientene trenger tilskudd av hormoner i svært nøyaktige doser for å opprettholde normalfunksjon. Før den syntetiske framstillingen ble tørket griseskjoldbruskkjertel brukt, siden grisehormonet tilsvarer menneskehormonet. Problemet med dette er at alle grisekjertler er forskjellige, og man har ingen kontroll over hvor mye hormoner en kjertel inneholder, og har da heller ingen kontroll over dosering. Likevel ønsker en del av de med stoffskifteproblemer å gå tilbake til den «naturlige» grisekjertelen, selv om man har null kontroll over dosering og da er i stor risiko for feilbehandling. Denne frykten vi har for det kunstige gjør at folk potensielt går vekk fra produkter med dokumentert effekt til fordel for udokumenterte, men naturlige produkter. Uansett, det er ikke særlig «naturlig» for menneskekroppen å prosessere grisehormoner.  

Potensielt skadelig? 

Denne besettelsen vi har med det «naturlige» gjør at mennesker i frykt for «farlige og kunstige» produkter går tilbake til dårligere behandlingsmetoder, får angst for helt ufarlige produkter, og kan i verstefall være helseskadelig. Vi burde bekymre oss for giftstoffene vi omgår oss i hverdagen, og følge nøye med på effekten av det vi omringer oss med og konsumerer. Det kan godt hende at mange «naturlige» produkter er bedre enn de kunstig framstilte, men da er de bedre fordi de dokumentert er bedre, ikke kun i kraft at de er naturlige. Hvis vi skal bruke naturlig som lyset som skal veilede oss ender vi opp på helt ville veier. En neve med raw vegan kidneybønner sender deg til sykehuset for fytohemagglutininforgiftning, mens kunstig framstilt insulin redder flere millioner med diabetes type 1 hver dag. Naturlig er ikke lik sunt. Uansett er ikke naturlig eller kunstig egenskaper man nøyaktig eller fruktbart kan tilegne noen ting. Vi burde forholde oss til hvert enkelt stoff, produkt og kjemikalie isolert, uten å gi de merkelapper som ikke sier noe om deres virkning på kropp og helse.  


  1. Det hjelper ikke at det er økologisk, det er fortsatt i stor grad en kunstig landbruksprosess. Økologisk jordbruk bruker også fortsatt blant annet pesticider. De bruker midler som har «naturlig» opprinnelse, men kan fortsatt være svært giftig.  

Prislappen for å være lat

Du vet at fysisk aktivitet er bra for deg. Likevel er det enklere å ta bussen hjem, heisen opp og synke ned i sofaens myke omfavnelse. Men vet du at stillesitting koster Norge svimlende 239 milliarder norske kroner i året? Det finnes overbevisende dokumentasjon på helsegevinstene ved regelmessig fysisk aktivitet. … Les mer