Etter ett år med metoo kommer spørsmålene på løpende bånd. Hva var det metoo egentlig handlet om? Og har det egentlig ført til noen forandring?
Av: Evert Whitehouse
Det er nå over ett år siden metoo-bevegelsen så dagens lys. Nylig diskuterte jeg bevegelsen med en venninne, som sa at metoo handlet hovedsakelig om å stille mektige overgripere til ansvar. Var det jo ikke slik at Harvey Weinstein (en av de mektigste mennene i Hollywood) kunne begå flere voldtekter uten å bli tatt nettopp fordi han var mektig og innflytelsesrik? Var metoo en kjendiskampanje mot de mektige, et forsøk på å redusere maktmisbruk i arbeidslivet, eller noe annet? Og til slutt, har #metoo egentlig skapt en forandring?
Synliggjøre trakassering
Emneknaggen #metoo som vi kjenner den i dag ble popularisert av skuespilleren Alyssa Milano som en reaksjon på avsløringene mot mediemogulen Harvey Weinstein. I en twittermelding ba Milano alle som hadde opplevd seksuell trakassering om å svare på hennes melding med emneknaggen #metoo. Tanken var at det skulle synliggjøres hvor stort problemet med seksuell trakassering er. Det som startet som en kampanje mot en kjendis ble raskt til en bevegelse fylt med vanlige folks erfaringer. Uansett hva hovedintensjonen med metoo-bevegelsen var, så er det trygt å si at bevegelsen utviklet seg og dekket etter hvert flere temaer.
På mange måter var det verre at de ikke skrev noe særlig, det ble kun en bekreftelse på at de hadde opplevd det samme som andre kvinner
Emneknaggkampanje på facebook
Personlig merket jeg #metoo først i media, det var visst noen anklager mot en eller annen mediemann, noe som dessverre virket ganske vanlig og kjedelig. Samtidig dukket den opp i facebook-feeden min, der flere venninner skrev statuser som inneholdt kun ordene #metoo. Emneknaggkampanjer hadde gått som farsott på facebook før, men det som var oppsiktsvekkende denne gangen var minimalismen i forhold til budskapet. Noen utdypet og fortalte om konkrete hendelser, men flesteparten nøyde seg med ordene #metoo. De trengte kun å skrive #metoo, det ble ikke noen lang forklaring. Her var det hverken snakk om at vi måtte felle en krigsherre (#kony2012), eller at den svarte befolkningen i USA føler seg truet (#blacklivesmatter).
På mange måter var det verre at de ikke skrev noe særlig, det ble kun en bekreftelse på at de hadde opplevd det samme som andre kvinner, og budskapet man fikk med seg var at problemet var utbredt.
Hva skjedde?
Her til lands ble mange forskjellige emneknagg inspirert av #metoo, som oftest for å markere motstand mot maktmisbruk og trakassering i en spesifikk sektor. Blant annet #stilleforopptak for teater- og filmbransjen, #nårmusikkenstilner for musikkbransjen, og #utentaushetsplikt for leger og medisinstudenter. Disse knaggene var med på å rette søkelyset mot trakassering i arbeidslivet som hindrer karrierene til mange.
Det var ikke kun arbeidslivet som fikk kjenne på konsekvensene av metoo. Det ble mye politisk bråk: Trond Giske måtte til slutt gå av som nestleder i Arbeiderpartiet etter flere varsler om måten han opptrådte overfor kvinnelige AUF-ere, og Kristian Tonning Riise trakk seg som leder i Unge Høyre. Riise uttalte at metoo-kampanjen hadde vært «en vekker» for ham, og i senere tid dukket det opp flere varsler om Riises upassende oppførsel.
Metoo økte bevisstheten om overgrep og seksuell trakassering, og synliggjorde at problemet er langt mer utbredt enn vi ønsker å tro.
Metoo har ikke vært utelukkende ukontroversiell. Etter en anklage i USA mot komikeren Aziz Ansari ble det debatt om ikke metoo-bevegelsen hadde blitt altfor ivrig, med tanke på at Ansari hverken truet eller forgrep seg på anklageren. Det var mange som anså anklagene som useriøse og undergravende for bevegelsen, som nettopp sentrerte seg rundt at ofre for seksuelle overgrep skulle endelig tas seriøst.
Resultatet?
På den ene siden er det få folk som har blitt stilt til ansvar, men på den andre siden kan medieoppstyret, (om ikke tanken på vanlig folkeskikk er tilstrekkelig) være med på å endre holdninger. I etterkant av metoo-kampanjen har hver fjerde nordmann endret sitt syn på hva som bør regnes som seksuell trakassering. Men jeg sitter fortsatt igjen med følelsen av at lite har blitt oppnådd i forhold til mediedekningen i det siste året. Kanskje forandringene kommer i det små, med holdningsendringer som vi ikke ser sumeffekten av før over en lengre periode.
For hva er egentlig sluttresultatet? At noen politikere, skuespillere og mediefolk ikke har karrierer lenger? Det føles for tidlig å si om metoo kommer til å ha noen langvarig effekt, eller om den kommer til å visne bort som så mange andre populære bevegelser har gjort.
Økt bevissthet
Bevegelsen gjorde det lettere for ofre å stå fram, nettopp fordi det var lettere for dem å innse at de ikke var alene. Selv om kjendisaspektet ved metoo er viktig, føler jeg at den folkelige delen er enda viktigere. Det at så mange har turt å stå fram, enten med historier eller kun ordene metoo, har vært med på å belyse problemet på en måte som er viktigere enn det at noen kjendiser og politikere mister jobben.
Trakassering og voldtekt sluttet å være noe der ute som rammet de få, den ble flyttet mye nærmere hverdagen til alle, selv de som ikke opplevde det selv. Det var ikke lenger noe man hørte om som kanskje en eller to venner hadde opplevd, nå var det plutselig «alle» som hadde en historie. Metoo økte bevisstheten om overgrep og seksuell trakassering, og synliggjorde at problemet er langt mer utbredt enn vi ønsker å tro.
På ettårsdagen til metoo er det tydelig at den har blitt langt større enn forventet. Men om den skal ha en enda større og mer permanent effekt forutsetter det at vi fortsetter å snakke om metoo, og ikke blir lei.
Kilder:
I etterkant av metoo-kampanjen har hver fjerde nordmann endret sitt syn på hva som bør regnes som seksuell trakassering:
https://www.klassekampen.no/article/20181013/ARTICLE/181019982
Trond Giske måtte til slutt gå av som nestleder i Arbeiderpartiet etter flere varsler om måten han opptrådte overfor kvinnelige AUF-ere:
https://www.dagbladet.no/nyheter/trond-giske-gar-av-som-nestleder-i-arbeiderpartiet/69319905
Riise uttalte at metoo-kampanjen hadde vært «en vekker» for ham, og i senere tid dukket det opp flere varsler om Riises upassende oppførsel:
https://www.dagbladet.no/nyheter/trekker-seg-som-leder-for-unge-hoyre/69331216
I en twittermelding ba Milano alle som hadde opplevd seksuell trakassering om å svare på hennes melding med emneknaggen #metoo: