TUSENÅRSLANDSBYENE: SUKSESS ELLER FLAUSE?

Tekst: Erlend Magnussen Fleisje, Stipendiat ved Økonomisk institutt Tusenårslandsbyene skulle bevise at global fattigdom kan bekjempes med en kortvarig, koordinert innsats. Fungerte det i praksis? Nå har forskere skrevet det nærmeste vi kommer en fasit. Tusenårsmålene – Millennium Developments Goals, eller MDG – har fylt 20 år. Målene, som inkluderte … Les mer

MILJØBEVEGELSE:DERFOR ER SLAGET OM REPPARFJORD EIN VIKTIG MILJØ

Tekst: Jannicke Totland, Lektorprogrammet i kultur og samfunnsfag Redaksjonen kommenterer: Jannicke Totland er ansatt i Natur og Ungdom. Slaget om Repparfjord blir omtalt som ei av dei viktigaste miljøsakene i Noreg etter Alta-aksjonen.Men, kva handlar saka eigentleg om? Og kva gjer den så viktig? I strid med miljøfaglege råd Der … Les mer

VALG KREVER GODE TAPERE

Tekst: Atle Günther Sandvand, Master i statsvitenskap Løftes livskvalitetene til idealistene på Blindern av rødgrønt valgskred? Forskning omindividets følelser for felleskapet indikerer at tapet sitter lengst i. Blindern har åpnet dørene igjen. Sommermette studenter er i gang, fulle av uro og åpenhet. Spørsmål om ulike vennskaps potensial og akademiske evner … Les mer

CHINA’S CONTRIBUTIONS TO THE INTERNATIONAL POPULARITY CONTEST

Tekst: Martine Asker, Master’s degree in political science with a Bachelor’s degree in China studies As a growing economic superpower, China has implemented a great deal of measures in orderto promote and redeem themselves within the international sphere. Which “soft power tools”does China’s toolbox consist of? How are China’s attempts … Les mer

AUSTROFASCISME

Tekst: Francis Moskvil Hvor langt er man villig til å gå for å bevare fedrelandets selvstendighet? Den østerrikskediktatoren Engelbert Dollfuss ga opp demokrati, moral og selv sitt eget liv. Etter Napoleons fall ved Waterloo tjente Europa seg rike på et snaut århundre med relativ stabilitet. Dette var et resultat av … Les mer

Isen brytes – betydningen av kinesiske interesser i Arktis

Tekst: Mathilde Israelsen, Bachelor i internasjonale studier /enkeltemner i idéhistorie Foto: Alex Perz // unsplash.com Kina er en «nær-arktisk» stat, fastslo en kinesisk strategi for Arktis i 2018. Beijings interesse for regionen har kommet til uttrykk gjennom initiativer for utvikling av nye handelsruter og digital infrastruktur i regionen. Men under dekke av økonomiske … Les mer

Den sovende giganten våkner

Tekst: Alexander Stenhagen, Bachelor i Samfunnsøkonomi Foto: Wu Yi // unsplash.com Kina er historisk sett ikke bare et land, men en egen sivilisasjon. Solen resten av Øst-Asia roterte rundt. De siste tohundre årene har kanskje vært en tid av opiumskriger, koloniale inntog og fundamentalistisk selvskading, men Kina holder på å vinne tilbake sin … Les mer

Ikke bare abort

Abort, fenomenet som stadig vekker protestånden i folk, både i Norge og i resten av verden. Hvorfor er det akkurat dette en hel verden protesterer for eller mot? Hva er det med abort som vekker engasjement hos folk?   Tekst: Aurora Karoliussen Grøndalen, Master i Statsvitenskap  Fremhevet bilde: Kvinnedagen 2014 // Flickr Selv om man kanskje skulle tro at kampen var over, er abort likevel et stadig … Les mer

Demokratiets forfall

Vestlige demokratier er truet mer enn noen gang siden den kalde krigen. Denne gangen kommer ikke trusselen fra utenlandske tyrannier, men av kynisk politiske figurer som gjør demokratiets spilleregler til «folkefienden». Alexander Tropé Stenhagen, Samfunnsøkonomi bachelor Fremhevet bilde: Michael Forbes // Flickr Sjette januar 2021 ble vår forståelse av Amerikas politiske klima snudd på hodet. Det fantes en allmenn forståelse … Les mer

Latin-Amerika og Covid-19 – demokratiets fiende

I 2020 ble verden snudd på hodet av et virus. COVID-19 har siden mars påvirket hvert aspekt av vår hverdag. Men har du tenkt på hvordan pandemien påvirker demokratiet? En verdensdel i stadig forandring har særlig fått erfare dette, nemlig Latin-Amerika.

tekst: Aurora Karoliussen Grøndalen, Statsvitenskap
foto: Yunming Wang // unsplash.com

Latin-Amerika en verdensdel fylt av kontraster. I sør kan det bli kaldere enn i Norge, samtidig som verdens høyeste temperaturer også blir registrert her. Det finnes jungel, men også kaktuslandskap, brede strender og høye fjell. Folket i Latin-Amerika er også preget av kontraster. De er kjente for sin dans, sitt gode humør og empati for hverandre. Latinamerikanere er lidenskapelige, både på godt og vondt: de både elsker og hater. Disse følelsene kom til syne i 2019, et år preget av demonstrasjoner og krav om forandring. Det virket som om alt lå til rette for et skifte i mer demokratisk retning. Likevel ble ikke 2020 året mange hadde håpet på, snarere tvert i mot.

Brasil er landet der forandringen allerede var i gang. Jair Bolsonaro kom til makten i landet den 1. januar 2019. Mangt kan sies om denne presidenten, men sikkert er det i hvert fall at han var et signal om forandring i Latin-Amerikas største og mest folkerike land. Valget av Bolsonaro kan beskrives som et uttrykk for frustrasjon blant brasilianere flest, der over 20% av befolkningen lever i slummen. Likevel fikk ikke den nyvalgte presidenten god tid til å utgjøre den forskjellen innbyggerne ønsket seg. COVID-19 kom til slutt også til Brasil, med en president som nektet å anerkjenne alvoret.

Guvernørene stod ganske alene i møtet med viruset, for samtidig som de lokale myndighetene kjempet for å begrense smitten, sådde presidenten tvil om denne forkjølelsen. som herjet verden. Bolsonaro deltok faktisk i demonstrasjoner mot smitteverntiltakene, og da han selv fikk påvist smitte, fortalte han hvordan malariamedisin hadde gjort ham frisk. På tross av alt dette, har presidenten sørget for å beholde sin popularitet. Hvordan? Slik en hver latinamerikansk leder har tradisjon for: krisepakker. På denne måten sikrer Bolsonaro støtte samtidig som han sår tvil rundt de demokratiske institusjonene som jobber mot smitten i landet. Oppslutningen rundt det som fremstår som en sterk og modig leder ser ut til å vinne over institusjonene og de demokratiske prosessene. Slik kan det virke som om demokratiet er i ferd med å bli svekket i et av verdens største land.

Bolivia har de siste årene vært et av de mer stabile landene i Latin-Amerika. President Evo Morales urbefolkningsbakgrunn så dessuten ut til å ivareta en undertrykket gruppes interesser. Popularitet betyr i midlertid ikke at man kan beholde makten for alltid. I 2019 presenterte Evo Morales forslag om å forandre grunnloven, noe som i praksis ville gjøre det mulig for ham . stille til sitt fjerde valg. I den påfølgende folkeavstemningen ble i midlertid forslaget nedstemt. Dette hindret ikke Morales fra å stille til valg, og merkelig nok også vinne, i følge det offisielle resultatet. Folk tok raskt til gatene, og etter uker med stadig mer voldelige demonstrasjoner, så Evo Morales seg nødt til å rømme landet. Dager med forvirring ble raskt etterfulgt av at opposisjonsleder Jeanine Áñez grep makten. Naturlig nok, da Bolivia plutselig manglet statsoverhode. Like naturlig er det nok ikke, at Áñez. fortsatt sitter med makten, snart ett år etter. For valget som skulle komme, kom ikke. I stedet kom corona, som ga en god grunn til å stanse alle demokratiske prosesser. De som ropte om statskupp for snart ett år siden, får stadig mer rett. Og selv om de ikke skulle ha rett, kan faktisk ikke Bolivia regnes som et demokrati uten å gjennomføre valg. I praksis blir viruset som herjer verden en årsak til demokratisk tilbakegang, eller en veldig god unnskyldning til å utvide makt.

“…valget som skulle komme, kom ikke. I stedet kom corona, som ga god grunn til å stanse alle demokratiske prosesser”

Har du sett bilder av hundrevis av mennesker trykket tett sammen, sittende, noen med munnbind og andre ikke? Disse bildene er fra El Salvador, et av verdens mest voldelige land i fredstid. Også her rammet viruset befolkningen, og som de fleste andre steder, gjaldt det å holde seg hjemme. Det skulle vise seg være lettere sagt enn gjort. Kriminelle gjenger ser nemlig ut til å ha benyttet pandemien til å utføre en rekke drap. Drapsbølgen fikk raskt konsekvenser: landets president, Nayib Bukele, ga militæret tillatelse til å skyte for å drepe, samtidig som det ble iverksatt strenge tiltak i fengslene. Tiltakene begrenset volden, noe som har ført til lokal støtte til president Bukele. Folk fra andre latinamerikanske land utrykker også sin støtte til denne måten å stoppe vold på. Ville det vært den samme støtten under normale omstendigheter? Er det mulig at ikke bare de kriminelle benyttet corona til sin fordel, men også myndighetene? Det kan virke som om pandemien gir rom for større handlekraft blant statsledere og regjeringer. Dette har helt klart forskjellig utfall i Europa og i Latin-Amerika, der man sistnevnte sted ser en stadig større bruk av makt og i noen tilfeller vold. COVID-19 bidrar til en normalisering av det hele, og er dermed med på å svekke rettssikkerheten til folk flest.

Det var i januar 2019 verdens øyne endelig ble rettet mot Venezuela. Plutselig visste alle om timene med kø for å få tak i ting som doruller, for å ikke snakke om mat. Folk turte etterhvert å ta til gatene, og opposisjonsleder Juan Guaidó erklærte seg Venezuelas rettmessige president. Maduros dager var likevel ikke talte. Med støtte fra hæren stod han i mot protestene, før et annet fenomen skulle komme til unnsetning: COVID-19. Ikke bare rettet verden øynene helt andre steder, viruset la lokk på den økonomiske krisen, og med mindre oppmerksomhet forsvinner stadig flere medlemmer av opposisjonen.

Chile, et land med helt andre utfordringer, opplevde også massive opptøyer i 2019. Folk i Latin-Amerikas rikeste land protesterte mot ulikhetene og mangel på velferd. Ellers så fredelige Santiago stod plutselig i brann, ikke bare i noen dager, men i flere uker. Til slutt lovet politikerne endringer. Men nok en gang kom corona dem i forkjøpet.

Etter året der folk trådte til gatene og ba om forandring, kom 2020. Året der vi her hjemme måtte holde oss inne og klemmer ble forbudt. Men for Latin-Amerika vil 2020 også bli året der demokratiet tok et steg i feil retning. Der det ble greit å bruke makt og umulig å protestere. Der sterke ledere ble viktigere en demokratiske institusjoner. Spørsmålet er: Hva vil skje etter coronaen? ■

Alle midler helliggjøres av målet. Kampen om regjeringsmakten: En sang om dragkamp og hestehandler

En ny sesong av Game of Thrones er rett rundt hjørnet. Du har fått HBO opp på skjermen i stua og kollektivet har samlet seg for den viktigste dagen i året. Etterfulgt av den majestetiske introen begynner episoden. Dere holder nesten pusten. Det er så spennende… Men, vent! Hvor er blodet og sexen?  Tekst: Louisa Boulaziz, Statsvitenskap og Marcus … Les mer

Migrasjonspolitikk i støpeskjeen

Av: Eskild Gausemel BergeFoto: EPA/Georgi Licovski  Grete Brochmann har ledet to statlige utredninger om migrasjon, og levert 700 sider med faglig forståelse for politikerne. Det er verdt et kort intervju, i et politisk turbulent 2018.   Migrasjon er et betent politisk tema. I Europa virker de etablerte partiene handlingslammet i møte med innvandringskritiske partier – senest eksemplifisert med … Les mer

Fra arkivet: «Liv laga» 70 grader nord

Langt fra sentrale styringsmakter finnes lokalsamfunn. Lokalsamfunn som på mange måter makter mer, men er langt mindre. Bosetter man seg her blir studielånet lavere og barnebidraget høyere. Fraflyttingen er likevel et faktum. Tekst og bilder: Marie Midtlid I vårt politiske landskap er det bred enighet om å verne om distriktene. … Les mer

Studentbevegelse anno 2018

Verdens borgere står foran skjebnesvangre utfordringer. Miljøkrisen utfordrer vilkårene for vår eksistens, og dommedagsklokken peker to minutter til midnatt, historisk nærme en fullskala atomkrig. Tekst: Daniel Fullman Utfordringer som er skapt av eldre generasjoner ser ut til å bli møtt med et lunkent svar fra den oppvoksende generasjon. Det finnes … Les mer

Lidenskap – drivkraften bak Europas høyresving

Det politiske landskapet i Europa gjennomgår en endring. I en rekke valg har høyrepopulistiske partier oppnådd økt oppslutning, samtidig som høyreekstreme grupper har blitt stadig synligere i samfunnet. Lidenskapen for nasjonen er igjen en drivende kraft i europeisk politikk.  Tekst: Mathilde Israelsen  De siste tiårene har europeisk politikk foretatt en … Les mer

Å respektere ytringsfrihet

På overflaten virker det ikke som om et sensurert Ecuador og et fritt Norge har noe tilfelles, men kanskje ligger ikke våre virkeligheter så fjernt fra hverandre? Hva er egentlig tale- og pressefrihet og hvordan kan landene arbeide for å forbedre det?   I slutten av mai i år ble redaksjonen … Les mer

Senterpartiet

Hvem konkurrerer dere med om velgerne? -Tradisjonelt KrF og AP, men strategien nå er å konkurrere med de største partiene, for å nå ut til de største velgergruppene. Vi konkurrerer egentlig med alle partiene om velgerne, med unntak av MdG, Sv og Venstre. Hvilken velgergruppe er deres viktigste? –  De … Les mer

SV

Hvilke partier konkurrerer dere med om velgerne? Det er partier som ligger nært oss politisk, først og fremst Arbeiderpartiet. Vi tror imidlertid «sofaen» er den største konkurrenten, altså hele den store andelen i befolkningen som ikke stemmer. Hvem er deres viktigste velgergrupper?  Vi har nokså stor spredning, men det er … Les mer

En kaffe med Cristina Archetti

[otw_shortcode_info_box border_type=”bordered” border_color_class=”otw-green-border” border_style=”bordered”]Hvor: Café Bakeriet Stilling: Professor innen politisk kommunikasjon og journalisme Faglige interesser: blant annet forholdet mellom politikere og journalister, og påvirkningen til media på radikalisme [/otw_shortcode_info_box]   Hva drikker du? Frysetørket kaffe med helmelk. Jeg drikker fra en kopp som er en av mine nye favoritter.  Denne … Les mer

Folkets fremmarsj

Tradisjonelle politikere fører en god politikk, men det er ikke lenger nok. I kampen mot populisme må en også makte å overbevise om ens egne løsninger. Problemet er ikke velgerne, problemet er politikerne. Velgerne har ikke noe større agenda enn å bedre verden for seg selv og sine kjære, og … Les mer

Atomvåpenspørsmålet i skjæringspunktet mellom folkemening og tradisjonell utenrikspolitikk

FN har vedtatt å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen. 123 land stemte for mens Norge var en av de 38 som stemte imot. Med en unnvikende utenriksminister og en splittet opposisjon synes ikke Norges standpunkt om atomvåpen avklart.   De første forhandlingene  Det har tilsammen blitt holdt tre … Les mer

Kvinnen med det isblå blikket

[columns] [column size=”1/2″] 2017 er året for valgkamp. I Frankrike holdes det presidentvalg i mai. Spørsmålet på alle franske lepper er hva det vil bety om Marine Le Pen og Nasjonal Front går av med seieren og styrer landet de neste fem årene. Du har nok hørt om henne og … Les mer

Ikke vær så jævla PK

Jeg ønsker å slå et slag for politisk korrekthet og er dermed i ferd med å levere kanskje historiens mest politisk korrekte tekst. Jeg er både kvinne og antropologistudent og mistenker at dette gjør det veldig enkelt for meg å være politisk korrekt. Det er ikke det at jeg ikke … Les mer

Pave Francis støtter Donald Trump som president

 Nei, det er ikke sant. Det er heller ikke nyheten om at Hillary Clinton solgte våpen til ISIS. Falske nyheter påvirket i stor grad fjorårets nyhetsbilde, og det er lite som tilsier at vi ikke vil se samme tendenser i 2017. På mange måter ble presidentvalget i USA gjennombruddet for … Les mer

En kaffe med Olav Schram Stokke

Tekst: Hanna Thome Navn: Olav Schram Stokke Hvor: Trygve Stilling: Professor ved Institutt for statsvitenskap Faglig interesser: Internasjonal politikk, internasjonal miljø- og ressurspolitikk, internasjonalt samarbeid, internasjonale institusjoner, geopolitikk og styring i nordområdene. På menyen: Kaffe latte.     Har du noen «guilty pleasures»? Nei, jeg koser meg med mye forskjellig. Jeg … Les mer