Lidenskap. Smak på ordet. Si det høyt: Liiidenskap. Et begrep som er lett å bruke, men vanskelig å bli komfortabel med. For hva er lidenskap, sånn egentlig?
Ifølge Språkrådets ordbok er lidenskap (1) en «intens erotisk følelse»; mektig følelse eller stemning; glød, eller (2) en «brennende interesse». Lidenskap handler altså om en spesielt sterk følelse om, for eller til noe eller noen. (En munnfull der, altså.)
Her kan det dykkes dypere: Begrepet har nemlig opphav i det tyske Leidenschaft, der Leiden betyr å lide. Ah! Brikkene faller på plass: lidenskap handler om lidelse, en følelse så sterk at man må lide for å virkelig føle den; lykke og ulykke i skjønn forening. Dette må da være selve livsessensen, yin og yang, to motvirkende krefter som sammen skaper harmoni.
Til dagligdags glemmer vi alt dette. Hva er din største lidenskap? blir du kanskje spurt, på jobbintervju, eller på første date. Svaret ligger klart: Å bake! sier du kanskje da, eller: Jeg elsker å reise! Danse!
I jobbdatabasen til FINN.no gir søket «lidenskap» 124 treff. Første stillingsannonse: «Er du en selger med lidenskap for interiør?» Dernest: «Regnskapsfører med lidenskap for regnskapsbransjen søkes», «Har du lidenskap for kunden, for kvalitetsmat og for den gode handleopplevelsen?», «Lidenskap for betongfaget? Da har vi jobben for deg!», og slik fortsetter det.
Finnes det virkelig noen som er lidenskapelig opptatt av regnskapsbransjen? Som brenner for betong?
Enten er vi blitt for lidenskapelige, eller så har vi utvannet selve lidenskapsbegrepet. Vi har det med å redusere tyngden til de mest følelsesladde ordene, slik at de blir med anvendelige. Her ligger nok det engelske språket foran oss — hverken love eller passion kan bære tyngden til kjærlighet og lidenskap på sine skuldre.
La oss så konkludere med at det finnes to typer lidenskap: Den trivielle lidenskapen (tenk betong, tenk regnskap) og den tvetydige lidenskapen (tenk yin, tenk yang). En ting er iallfall sikkert: Lidenskap vil alltid være en del av det å være menneske.
Tekst: Johannes Rudjord Volden // llustrasjon: Victoria Haallman Hamre
