Transhumanisme er en ideologi som baserer seg i tanken om å perfeksjonere og forbedre mennesket med hjelp av teknologi. Men hvorfor har transhumanismen et så dårlig rykte, og hva mener den med teknologi?
Av: Victoria Bergundhaugen, Idéhistorie, Bachelor.
Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen.
Perfeksjonering og forbedring av mennesket med hjelp av teknologi. Det er basisen for transhumanismen som ideologi. Men hva er det som menes med teknologi? Her er det snakk om teknologi i en bredere forståelse enn teknologi som maskiner. Det er snakk om teknologi som alt det som hjelper mennesket med å gjøre livet bedre og enklere. Et eksempel på slik teknologi er bøker, som i lang tid har hjulpet mennesket med å ta vare på vår egen historie, og gjort oss i stand til igjen utvikle ny teknologi som kan hjelpe oss med å lagre og ta vare på historie. Du tenker kanskje ikke på det, men briller er også slik teknologi. Og de har nettopp den funksjonen som transhumanismen er inne på, nemlig perfeksjonering og forbedring av mennesket. I fremtiden vil vi kanskje ha utviklet teknologi som direkte kobles opp mot den menneskelige fysiologi for å gjøre livene våre bedre, selv om slik teknologi faktisk eksisterer i dag. Eksempler på dette er pacemakere, elektrisk hjernestimulering og inn-opererte høreapparater. Vi har altså mye slik teknologi i dag, så spørsmålet blir da; hva er veien videre?
Døden som fiende
I dagens samfunn, i hvert fall i vestlige land, så ligger gjennomsnittlig forventet levealder på sånn ca. 80 år. Etter disse årene har passert så vil alle, uansett bakgrunn, til slutt dø etter en periode på rundt 10-30 år avhengig av hvor i verden man bor. Døden er noe som er normalisert inn i samfunnet som noe man må akseptere, noe som må skje, uansett hvor dårlig man måtte like det. Samtidig så er en av menneskets primære mekanismer i direkte i motsetning til døden, nemlig overlevelse. Overlevelsesmekanismen står i direkte kontrast med døden, nettopp fordi at det er døden den skal unngå. Litt av årsaken til at mennesket formerer seg og får barn er grunnet vårt ønske om å overleve som rase. Men i menneskerasens nåværende tilstand så blir man som regel forklart at vi i dag har nær den beste forventede levealderen vi kan oppnå. Begynner man å se på teknologi og tanker rundt forlengelse av liv, så finner man fort at vi allerede har teknologi som vi kan bruke til å forlenge livet og å forbedre kvaliteten samtidig. Mesteparten av denne teknologien blir for det meste ikke brukt av etiske hensyn. Et eksempel på en slik teknologi er genmodifisering, som i dag stort sett er knyttet opp til plantebaserte organismer. Men til og med modifisering av planter blir stort sett tillagt negativ oppmerksomhet. Vil det ikke være i vår interesse om vi kunne modifisere våre egne gener av den årsak og forlenge og forbedre livet? Ved hjelp av denne teknologien kunne vi ha gjort mennesket immunt mot en haugevis av sykdommer, og vi kunne ha praktisk talt fjernet fysiske hemninger for godt. Men hvis vi har denne teknologien, hvorfor bruker vi den ikke?
Hvorfor er det slik at vi har bestemt oss for at denne typen for inngrep skal være ulovlig, eller uetisk?
Hvorfor ikke?
Ja, hvorfor bruker vi ikke de midlene vi har til å ‘oppgradere’ mennesket? Jeg vil tørre å påstå at om man spør, vil veldig mange svare ja til et spørsmål om man ville fjernet defekter på ens egne barn, før de blir født. Blant annet så vil døvhet, stumhet og blindhet bli helt borte når slike defekter enkelt kan korrigeres. Men denne typen inngrep er ulovlig, selv om det kun er til det beste for den disse endringene blir gjort på. Hvorfor er det slik at vi har bestemt oss for at denne typen for inngrep skal være ulovlig, eller uetisk? Dette kan kobles opp mot kritikken som transhumanisme normalt får. Det hevdes blant annet at transhumanisme fremmer en utvikling som bare vil skape større forskjeller i samfunnet, siden ny teknologi som regel vil nå de rikeste landene og folkene først. Dette er en fullt legitim påstand i lys av det nåværende kapitalistiske systemet som i praksis styrer dagens samfunn. En annen kritikk er at det også fremmes en irreversibel utvikling, altså at på et tidspunkt vil være umulig å ombestemme oss og gå tilbake til sånn det var før. Men denne kritikken kan også sies å gjelde all form for utvikling, og er ikke en av de mer treffende eller slående kritikkene. En tredje kritikk er at det ikke er opp til mennesket å forandre på naturen. Denne kritikken kommer overaskende nok fra både religiøse og ikke-religiøse. Kritikken fra samfunnets religiøse elementer er ikke overraskende basert på at det å forme vår egen utvikling som mennesker er å bryte med ‘guds’ vilje, hva eller hvem dette ellers måtte være. Den andre siden former sin kritikk gjennom humanismen og baserer seg i at det er ikke opp til oss å forandre på naturen og gå vekk fra naturlig evolusjon. Men igjen så kan det også sies at dette er noe vi allerede har begynt med. På dette kan dyrehold være et godt eksempel, spesielt hvis man tenker på hunder, som originalt stammer fra ett og samme dyr, men som i dag betegnes som noe helt annet. Vi har praktisk talt skapt et nytt dyr, så hvorfor kan vi ikke gjøre det samme med mennesket. Det var jo ikke et problem å gjøre det med ulven. En fjerde kritikk er at transhumanismen vil gjennom sine tanker om forlengelse av levealder, til slutt vil føre til overbefolkning av jorden. Denne kritikken virker umiddelbart legitim, men hvis man tenker fremover og ikke kun fokuserer på de mest umiddelbare konsekvenser, så gir den ikke mening. For hvis vi kan modifisere menneskets levealder, så må man ikke se bort ifra at vi da også mest sannsynligvis vil klare å modifisere menneskets tilpasningsdyktighet, slik at vi kan trekke oss utover i verdensrommet, ikke lenger låst til vår egen planet. Levedyktigheten og levevilkårene til planetene er ikke lenger viktig når vi kan endre reglene for dem. Kritikken mot transhumanismen lider av samme karakter som kritikken mot miljøbevegelsen. Den fokuserer altfor mye på umiddelbare og kortsiktige resultater, og mangler en fremtidig dimensjon. Akkurat som miljøbevegelsen har transhumanismen en fremtidsvisjon med mål å forbedre livet for fremtidige generasjoner, ikke bare vår egen umiddelbare samtid. Men akkurat som med miljøet, så klarer ikke samfunnets overhoder å ta til seg denne visjonen, men fokuserer heller på kortsiktig økonomisk vekst i en verden som allerede er på vei inn i avgrunnen.
Utopi? Dystopi?
Hva vil resultatet av en transhumanistisk utvikling være? Begynner man å lete etter litteratur om bruk av transhumanistiske tenkemåter i litteratur, vil man fort finne at transhumanismen som regel er koblet opp mot dystopi, i hvert fall i mainstream media. Det er da som oftest innenfor cyberpunk, som er en skjønnlitterær sjanger som tar for seg temaer/problemer i samfunnet i en dystopisk transhumanistisk verden. I denne sjangeren er det ofte de rike som har fått mest nytte av den teknologiske utviklingen, og har derfor skaffet seg bortimot full kontroll på samfunnet. Det skumle med disse dystopiske fremstillingene er at det som mange av disse skjønnlitterære bøkene tar for seg, er i dag i praksis allerede i ferd med å skje. Dette er grunnet en annen stor aktør i cyberpunk, nemlig de store selskapene og det kapitalistiske systemet. Vi lever allerede i dag i en verden hvor kapitalismen i stor grad styrer samfunnet, og det blir derfor vanskelig å se for seg en verden der den ikke eksiterer eller har kontroll. Grunnet dette ser man som regel på transhumanistisk tenkning med et negativt blikk, og man vil derfor være skeptisk til tanken om en transhumanistisk verden. Men transhumanismens ideologi om teknologisk utvikling er ikke originalt en dystopi. For den er ikke kun interessert i utvikling av teknologi, men også at denne teknologien skal gjøres billig og tilgjengelig for alle. Altså er transhumanismen originalt en utopisk tankegang som ser fremover mot en bedre fremtid for menneskeheten som helhet. Men den har altså blitt kjørt i grøfta av mainstream media, og blitt pålagt et negativt bilde i samfunnets tolkning av tanken om en teknologisk oppgradering av menneskerasen. Men i en verden i endring, så vil du ikke finne meg stående i veien for dette.
“Change is the law of life. And those who look only to the past or present are certain to miss the future.” -John F. Kennedy
Kilder:
John F. Kennedy Quotes. BrainyQuote.com, BrainyMedia Inc, 2019. https://www.brainyquote.com/quotes/john_f_kennedy_121068, accessed October 30, 2019.
Tirosh-Samuelson, Hava., and Kenneth L. Mossman. Building Better Humans?: Refocusing the Debate on Transhumanism. Vol. Vol. 3. Beyond Humanism. Frankfurt Am Main: Peter Lang, 2012.
Hall, Melinda C. The Bioethics of Enhancement: Transhumanism, Disability, and Biopolitics. Lanham: Lexington Books, 2017.
Duenger Bøhn, Einar. (2017, 20. desember). transhumanisme. I Store norske leksikon. Hentet 30. oktober 2019 fra https://snl.no/transhumanisme
Samfunnsviter’n er en politisk uavhengig avis, og er derfor ikke ansvarlig for innhold i meningsartikler. Eventuelle henvendelser tas direkte med skribenten.