Tre år med Rousseau

Hvem er Hubert Camus?

For tiden er Camus masterstudent i statsvitenskap ved Sorbonne-Pantheon i Paris. Etter å ha studert litteratur halve livet, bestemte han seg for å ta en pause fra masteren i litteratur og heller prøve seg på noe helt annet.

– Jeg visste at litteratur var det viktigste i livet mitt, men ønsket å utvikle en ny side ved meg selv. Statsvitenskap hadde interessert meg i omtrent to år, og jeg ville bygge en bro mellom de to. Statsvitenskap kan absolutt være interessant for det å skrive, og jeg tror de tekstene jeg skaper etter å ha studert dette vil være noe veldig annet enn om jeg bare hadde fortsatt med litteraturen.

 

Tre år med Rousseau

23 år gammel har Camus allerede vært innom en rekke sjangre i sitt forfatterskap. Som mange unge forfattere begynte han med å skrive noveller, før han prøvde seg på sin første roman i en alder av 17 år. Dessverre ble boken aldri avsluttet, og han innså at han måtte skrive om et tema han kjente og elsket for å komme i mål. Omtrent på samme tid ble han introdusert for forfatterskapet til filosofen Jean-Jacques Rousseau, og det ble inspirasjonen for hans neste verk. Bare 19 år gammel tok han fatt på sin andre roman, og nesten to år senere ble ”Tre år med Rousseau” utgitt.

Boken tar for seg de siste tre årene i Rousseaus liv sett i fra perspektivet til en ung mann fra det franske borgerskapet i 1775. Protagonisten, Nicodème, er 17 år gammel, og ønsker å få sine egne erfaringer. I det attende århundre var det vanlig at unge som ham hadde privatlærere, og ble formet ut i fra en viss tanke om hva som var passende. Nicodème bryter med dette, og ønsker å oppleve verden for seg selv.

En kveld drar han på teateret og ser et stykke av Rousseau. Han bestemmer seg for å lære mer om ham, og det blir begynnelsen på et vennskap. Det er viktig å merke seg at Rousseau befinner seg i slutten av sitt liv, mens Nicodème er svært ung og sulten på erfaringer. Nicodèmes beundring for Rousseau utvikler seg til en kjærlighet utover den mellom læremester og elev. Rousseau er som en far for ham, og det er dermed en umulig kjærlighet.

 

Hvorfor Rousseau?

Det er tydelig at Camus har flere fellestrekk med sin protagonist Nicodème når han forteller om sin inspirasjon Rousseau. En mann som har forstått alt, slik Camus forklarer det.

– Jeg valgte å skrive om Rousseau fordi jeg elsker ham, og ønsker at han skal få mer annerkjennelse. Hans måte å se samfunnet og den menneskelige natur på var original og bragte noe nytt til samfunnsdebatten. Han skrev bare én roman, og den er et mesterverk. Poesien hans er fantastisk, og teaterstykkene likeså, samtidig som han revolusjonerte musikken.

Det er ikke bare Rousseaus filosofi som appellerer til Camus, men også måten han valgte å leve sitt liv.

– Han var svært annerledes fra andre filosofer på sin tid. Rousseau var ikke opptatt av rikdom og berømmelse, han ønsket kun en rolig tilværelse med sin kone. For meg er han den eneste virkelige forfatteren i sin tid, forteller Camus.

Målet med romanen er at folk skal lære om en annen side ved Rousseau. Romanen er historisk korrekt, men karakteren Nicodème og forholdet mellom ham og Rousseau er oppdiktet. Det lå mye arbeid til grunn for å skape en troverdig beskrivelse av Rousseaus liv, og Camus har hatt stor glede av å legge inn små detaljer om sin helt.

– I boken min skrev jeg noen ting som var veldig spesifikke om Rousseau, og om man har god kjennskap til ham vil man se det. Likevel var det viktig for meg at alle skulle få noe ut av boken, og gjerne oppdage Rousseau for sin egen del.

 

En alternativ versjon

Det første utkastet av ”Tre år med Rousseau” var noe ganske annet enn den boken som endte opp med å bli utgitt. I den første versjonen var ikke Nicodème forelsket i Rousseau, men en ung jente. En venn av Camus så noe i manuset som han selv ikke var bevisst; nemlig at den sterke fascinasjonen Nicodème har for Rousseau er så intens at det snarere kunne være snakk om en romantisk kjærlighet. Med det i tankene skrev Camus om hele boken vitende om at Nicodème var homofil.

– Selv om homofile forhold har vært svært gjeldende overalt i kunsten de siste ti årene var det ikke bevisst fra min side å bruke det som inspirasjon. Jeg ønsket å beskrive et nært forhold mellom to mennesker, og etter samtaler med redaktøren min forsto jeg at det kunne være interessant å endre det, forteller Camus.

Fransk litteratur har tradisjonelt vært inspirert av tekster fra det gamle Hellas, og Camus beskrivelse av forholdet mellom læremester og elev kan sies å ha fellestrekk med antikkens pederasti. Pederasti er en form for homoseksuelle forhold mellom eldre menn og unge gutter utenfor familien i antikkens greske samfunn. Disse forholdene ser ut til å ha vært vanlig og til dels akseptert i samfunnet som et slags opphøyd vennskap, der den pedagogiske og intellektuelle biten var vel så viktig som den seksuelle.

 

Selvkritisk

Til tross for at Camus er stolt over å ha gitt ut en bok i så ung alder ville han ha forandret alt dersom han skulle skrevet boken i dag, og antageligvis ikke publisert den.

– Jeg var så ung da jeg skrev boken, og jeg ser nå at det er flere ting som ville vært interessant å inkludere. Jeg ville for eksempel ha tatt med flere historiske hendelser som en ramme, i boken er det kun fokus på forholdet mellom Rousseau og Nicodème uten å ta hensyn til hva som skjer i Paris på den tiden. Når jeg leser boken i dag ville jeg ikke ha gitt den ut.

Det viktigste for Camus er at han er stolt av arbeidet når han fullfører et verk. Likevel er det å skrive noe han gjør for sin egen del, og dersom han ikke ser det som interessant for andre er det heller ikke verdt å dele med offentligheten.

 

Inspirasjon

Camus forteller at det å lese god litteratur har vært svært viktig for å utvikle hans eget forfatterskap. Jean-Jacques Rousseau er hans fremste inspirasjon, men også i hans egen familie har han en stor forfatter og filosof å slekte på. Albert Camus er kjent for de fleste som nobelprisvinner i litteratur, og ikke minst for sitt bidrag til absurdismen som en egen retning innen filosofien. Albert Camus var aktiv i den franske motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig, og skrev blant annet for undergrunnsavisen Combat.

Unge Camus er også svært politisk engasjert, og kunne godt tenke seg å jobbe som journalist slik som sin grandonkel. Han har allerede skrevet for et litterært magasin, og ser for seg en kombinasjon av journalistikk og litteratur som en ideell karriere. Likevel er det vanskelig å skulle leve av å skrive i en by som Paris. Hans første bok ble utgitt på forlaget Kirographaires
som startet opp i 2010, et forlag som ønsket å gi unge forfattere en stemme i den franske litteraturen. Dessverre gikk de konkurs bare et år etter utgivelsen, og Camus er igjen på jakt etter en forelegger.

– Det er svært vanskelig å bli utgitt, forlagene vil ikke satse på unge forfattere siden det er vanskeligere å selge noe ukjent, forteller Camus.

 

Aldri noe annet

For Camus har det aldri vært noe annet enn skrivingen, og til tross for at han allerede har lange dager med både jobb og studier fortsetter han med sin fremste pasjon.
– Selv når jeg har prøvd å gjøre andre ting så har skrivingen alltid vært der, og jeg kan ikke se for meg livet mitt uten. Jeg vil gjerne skrive og være dedikert til kunsten hele tiden, men det er klart det er vanskelig å klare seg som forfatter.

Camus er ikke i tvil om at det er viktig å fortsette å tro på seg selv til tross for at man vil møte mye motstand som ung forfatter. Hans fremste råd til andre i samme situasjonen er å holde frem, selv om ting er vanskelig.

– Det viktigste er å nyte skrivingen og ikke gi opp. Når jeg får et negativt svar fra en redaktør blir jeg irritert, men fortsetter å skrive. Hvis du synes det du gjør er bra så må du ikke nøle.

 

Av Linn Marie Ulvestad