Av: Ragnhild Bøhler
Masha Krasnova-Shabaeva (Flickr Creative Commons)
Når jeg hopper fra femmeteren uten neseklype
slår klorvannet
opp gjennom bihulene og ut av hornhinnene
Bassenget lukter stramt av tovet ull
men jeg lar meg ikke stanse av presset i ganen
Lik en blekblå beluga skyter jeg
aerodynamisk gjennom universet
Håret danner klorkaker, under hvit gummihatt
Strikken streker opp et midlertidig søkk
inn til skallens egentlige størrelse
forbi hinnen av porer og fett
Jeg; den maskerte blåsefisk
med polerte rakettfinner
Jeg er vektløs
Lik en badeball i verdensrommet
Jeg er den kortvokste som blir lang idet jeg sprenger
ut av kanonen, gjennom ringen
av isblå ild
Inn mellom badebukser og band-aid
til saltvann fyller øyekapslene
og jeg ser syner
Dypt ned til marianergropen der dypvannsfisk
trommer Triton på hinnene
og opp til overflaten
der jeg klamrer meg til badefliser
og drikker vann fra flaske.