TYSKLAND I BEVEGELSE MOT EN NY KURS

TYSKLAND I BEVEGELSE MOT EN NY KURS
Tekst: Johannes Nyborg, Bachelorgrad i statsvitenskap

I skyggen av det norske valg ventet kanskje det viktigste valget for Europa i år. 26. september
hadde tyskerne forbundsvalg, og for første gang på over 30 år var dette uten Angela Merkel.

EU-dronninga trer av og gir seg i toppolitikken etter å ha vært Tysklands forbundskansler i 16 år. Når Merkel går av, vil hun være den desidert lengst sittende statslederen i EU. Med 16 år som forbundskansler vil hun, sammen med Helmut Kohl, være den kansleren som har sittet lengst siden jernkans leren Otto von Bismarck. Hun ble valgt som CDUs (Christelich Demokratische Union Deutschlands) nestleder i 1990, etter Tysklands gjenforening. I 1998 ble hun valgt som generalsekretær, og har siden 2004 vært CDUs leder.

Noe som kanskje har definert Angela Merkels tid som forbundskansler mer enn noe er hennes krisehåndteringer. Hun har blitt kjent som en pragmatiker fremfor en visjonær, og det spesielt i møte med krisene hun, Tyskland og EU har stått overfor de siste 16 årene.

Gjennom finanskrisen i 2008, den påfølgende euro-krisen, flyktningkrisen i 2015 og Brexit, har Merkel styrt Tyskland trygt, selv under hard kritikk. Man kan si at gjennom disse krisene har hun ikke bare styrket sin egen og Tysklands posisjon i EU, men også EUs posisjon i verden. Selv i hennes siste år som kansler har hun måttet dra Tyskland gjennom en pandemi, der hun igjen fått hard kritikk av mange. Imidlertid har Tyskland som nasjon her klart å komme styrket ut under hennes lederskap. Den ene utfordringen Merkel ikke har kommet seirende ut av er klimakrisen. Årsaken til dette er blant annet at Tyskland fortsatt har en stor kullindustri, og mye av strømforsyningen kommer fra gass. Merkel har gjennom hele sin kansler[1]periode fått kritikk for manglende tiltak mot klimaendringer. Den vedvarende kritikken Merkel har fått for manglende klimatiltak kulminerte da store deler av Rhinen og områder rundt ble hardt rammet av flom. Flommen kom etter ekstremvær traff Europa, spesielt Tyskland. Ekstremværet, som mange ser som et resultat av klimaendringer, forårsaket over hundre dødsfall, og mange flere hundre ble hjemløse.

Merkels ettermæle er stort, og hennes sko vil bli vanskelige å fylle. Ved starten av sommeren var det tre personer som utmerket seg som potensielle kandidater. Armin Laschet fra CDU, Annalena Baerbock fra die Grüne og Olaf Scholz fra SPD.

Merkels ettermæle er stort, og hennes sko vil bli vanskelige å fylle

Armin Laschet

Armin Laschet, som siden 2017 har vært ministerpresident i Tysklands mest folkerike delstat Nordrhein-Westfalen, ble tidligere i år valgt med stor margin som neste leder for CDU. Han vant foran CSUs (Christlich-Soziale Union), CDUs søsterparti fra Bayern, Markus Söder. Men kanskje viktigst, han ble valgt frem av Angela Merkel.

Siden har det derimot gått tråere for Laschet. Det oppstod stor oppstand da han ble sett leende under et besøk til flomofrene. «Union», som CDU sammen med CSU ofte blir kalt, har deretter gått stødig nedover på meningsmålingene. Fra å ha ligget på over 35% i februar og mars i år, ifølge målinger fra politico og poll of polls, har de sunket til under 25% i august og september. Om meningsmålingene har rett, vil det være CDUs verste valg siden før andre verdenskrig. Laschet har gjort det spesielt dårlig på hjemmebane. Nordrhein-Westfalen, hans egen delstat ble hardest rammet av flomkatastrofen, og fra å ha vært en trygg CDU-delstat i flere år, ligger Laschet an til å tape delstaten til det sosialdemokratiske SPD. På grunn av en manglende evne til å framstå som samlende og ledende under en av Tysklands største kriser i fredstid, dro Laschet med seg partiet til deres dårligste valg siden krigen: Med 24% ble de «bare» nest størst på riksdagen. Laschet resignerte derimot ikke, og sa etter valgresultatene at han er klar til å ta over som kansler.

Annalena Baerbock

 Leder av det grønne partiet i Tyskland, Annalena Baerbock, er de grønnes aller første kansler kandidatfør et forbundsvalg. Partiet er bare 41 år, men har likevel erfaring med å lede landet. I 2005 satt de som et lite parti i regjering med SPD, men nå prøver de å styre landet som det ledende partiet i en regjering.

Det så en stund lyst ut for de grønne. Slik som i Norge har klimaspørsmålet blitt et voksende tema i politikken i Tyskland. I motsetning til Norge derimot, er det ikke mange små grønne partier, men «die Grüne» har blitt det store grønne partiet. Ifølge statistikk fra politico var de grønne i en periode mellom april og mai i år Tysklands største parti med 25% på meningsmålinger. Det skulle derimot gå kort tid før trenden snudde. Baerbock ble i juni tatt for plagiat i egen bok, før det ble funnet ut at hun også har løyet om egne inntekter. De grønne har siden sunket stødig i oppslutning, og lå på omtrent 15-18% på de fleste meningsmålinger før valget. Valget av Baerbock hadde vært et tydelig signal fra Tyskland om et grønt skifte, men etter flere skandaler og en urolig valgkamp endte de grønne med «kun» 14.8% av stemmene.

Olaf Scholz

Kanslerkandidaten til SPD og valgvinner, Olaf Scholz, kan derimot ikke sies at skaper voldsom entusiasme. Han har blitt kalt kjedelig og grå, men etter CDUs og Laschets, dårligere håndtering av flomkatastrofen har nettopp Scholz’s kjedelige og rasjonelle personlighet blitt sett på som hans beste egenskap som mulig kansler.

SPD (Socialdemokratische Partei Deutschlands), «det tyske arbeiderpartiet», har de siste årene gått voldsomt tilbake. Ved forrige forbundsvalg gikk de på sitt verste valg siden krigen med bare 20.5% av stemmene. De endte derimot opp med å få makt ved å gå inn i en koalisjonsregjering sammen med CDU i et forsøk på å holde det høyreekstreme partiet Alternativ für Deutschland unna makten. Det så ut til at SPD igjen skulle gå på et valgtap. SPD lå langt nede på meningsmålingene, og har hatt oppslutninger på under 15% ved flere anledninger. Det har nærmest blitt erklært krise i partiet. Trenden snudde ikke før de andre kandidatene, Laschet og Baerbock gikk på sine respektive tabber. SPD gikk fort opp fra de 15 prosentene til å ende opp med 25% av stemmene på valgdagen. Olaf Scholz ble erklært som valgvinner, og en naturlig arvtaker på kanslerembetet.

Hvem vil samarbeide med hvem?

Siste spenningsmoment som kan definere hvor Tyskland vil bevege seg mot er de mulige regjeringskonstellasjonene. SPD kan velge å styre sammen igjen med CDU, og de vil trolig igjen få flertall sammen i bundesdagen. Fra et norsk perspektiv ser dette samarbeidet veldig merkelig ut. Men til tross for at CDU kaller seg konservative, og SPD sosialdemokratiske, ligger begge partier betydelig mer mot sentrum enn deres norske søsterpartier. Etter fire år med regjeringsslitasje ser det derimot ut til at begge partier ønsker en ny retning.

«Vi må først snakke med hverandre» var svaret Baerbock ga pressen da de spurte hvem av Scholz og Laschet hun først ville gå i sonderinger med. Med «hverandre» siktet Baerbock til Christian Lindner, leder av det liberale partiet FDP (Freie Demokratische Partei). De må nemlig gå sammen med FDP for å danne et flertall med SPD eller CDU. Det finnes derimot uenigheter mellom De grønne og FDP. De grønne ønsker store endringer i klima- og oljelover, noe som står i kontrast med FDP, som lenge har vært den tyske bilindustriens største støttespiller. Disse to partiene må derimot komme til en felles enighet for å kunne så peke på Tysklands neste kansler. De fikk til sammen 210 seter på Riksdagen, og ble dermed større enn både SPD (206) og CDU (196). De vil derfor stå sterkt i framtidige forhandlinger. En Ampel-Koalition, på norsk: trafikklys-koalisjon, har av flere eksperter blitt trukket fram som det mest sannsynlige. Dette betyr et samarbeid mellom de røde sosialdemokratene, de gule liberale og de grønne. Det er derimot ikke gitt at Scholz blir kansler. Hvem som blir Merkels arvtaker, kan avhenge av hvem av Scholz og Laschet som best klarer å komme de grønne og FDP i møte.

Bevegelse i ny retning – Hvor er Tyskland på vei?

For første gang siden 2001 vil Tysklands neste kansler ikke hete Angela Merkel. Hun er en kvinne som virkelig har satt dype spor i både hjemlandet og hele Europa. Det er naturlig nok derfor knyttet stor spenning til hvordan Tyskland vil se ut videre. Tyskland er og blir et sentrum-orientert land. Store endringer i samfunnet er derfor vanskelig å spå, og med et sterkt grønt parti i forhandlingsrommet er ingenting avgjort.

SPDs Olaf Scholz kan ende opp med å bli Tysklands neste kansler. Han klarte å øke oppslutningen til SPD etter flere vanskelige år ved å nærmest kopiere Angela Merkel. Tyskerne viste at det de ønsket var en ny «grå og kjedelig» kansler.

Uansett om Tyskland beveger seg mye, eller lite, så forblir Angela Merkel en viktig figur i tysk politikk. Hennes sko blir store å fylle. Det blir veldig spennende å følge Tyskland i ukene og årene som kommer.