Norge har de siste 12 årene toppet FN sin liste over verdens beste land å bo i. Likevel mener noen at det er på tide med en væpna revolusjon.
Begrepet revolusjon stammer fra det latinske begrepet revolutio og betyr «velte om». Ordet ble først anvendt til å beskrive de store sosiale og politiske omveltningene i Frankrike i 1789. Idéen om en stor politisk revolusjon i Norge vil nok av mange studenter betraktes som urealistisk. Om vi imidlertid går førti år tilbake i tid, så er det tydelig at det var en annen politisk stemning som rådet på universitetene.
Baard M. Johannesen studerte på Blindern på 70-tallet.
– Svært mange av studentene kalte seg revolusjonære på denne tiden. På 70-tallets Blindern dreide alt seg om ml-erene. Ingen slapp unna, forteller Johannesen.
De revolusjonære studentene gikk under betegnelsen ml-ere eller marxist-leninister. Ml-erne sympatiserte med Arbeidernes Kommunistparti (AKP) og hentet inspirasjon fra de «fem store» – Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao. Gjennom studentorganisasjonen Rød Front dominerte ml-bevegelsen studentmiljøet på Blindern.
Det glødende politiske engasjementet førte til historiens høyeste oppmøte på Studentersamfundets generalforsamling høsten 1974. Over fem tusen studenter fylte både Chateau Neuf, Blindern-hallen og studentkantina Frederikke. Flertallet av studentene ga sin støtte til kommunistiske Rød Front.
– Ved denne generalforsamlingen stemte ca. 3300 av de oppmøtte på Rød Front. Denne grupperingen hadde Stalin som sitt store forbilde. Jeg husker at det var lange og seriøse diskusjoner i Studentersamfundet om væpna revolusjon og proletariatets diktatur, sier han.
På slutten av ti-året hadde imidlertid mye av det store engasjementet forsvunnet.
– Maos død og linjeskiftet i Kina var nok den viktigste grunnen til at ml-bevegelsen råtnet på rot. I tillegg ble ml-erne eldre. De kjøpte seg hus, fikk barn og begynte å betale skatt, sier Johannesen.
Arven etter ml-bevegelsen
De revolusjonære drømmene fra 70-tallet er imidlertid fortsatt i live. Henrik Ormåsen er talsmann for Tjen Folket. Den venstreradikale organisasjonen beskriver seg selv som den eneste revolusjonære grupperingen i Norge i dag.
– Vi har røtter i AKP(m-l) og har bygget videre på grunnlaget fra AKP(m-l) slik det var på 70-tallet, sier Ormåsen.
Tjen Folket er klare på at de også ivaretar de mest kontroversielle sidene ved ml-tradisjonen. Ormåsen trekker for eksempel frem Josef Stalin som en sentral inspirasjonskilde for hvordan samfunnet burde styres.
– Det er mange ting som er inspirerende med Stalin. Han var en iherdig og svært intelligent kommunistisk leder. Under Stalins periode ble det gjort enorme framskritt i Sovjet. Analfabetisme ble avskaffet, jordbruket ble industrialisert, fattigdom og hungerskatastrofer ble redusert og etterhvert avskaffet, sier han.
Tjen Folket er klare på at de også ivaretar de mest kontroversielle sidene ved ml-tradisjonen.
Hvorfor en revolusjon?
«Staten och kapitalet, dom sitter i samma båt.»
Det svenske punkbandet Ebba Grön
Karl Marx uttrykte i sin tid motstand mot ideen om en velferdsstat. Når staten tilbyr velferdsgoder og noe bedre arbeidsforhold, tilslører staten de indre motsetningene i kapitalismen. Dette vil kun passivisere arbeiderklassen, og dermed forhindre nødvendige sosialistiske omveltninger i samfunnet. Kapitalistene trenger dermed ikke å forholde seg til en revolusjonær arbeiderklasse, og kan fortsette å utnytte arbeiderne. Med statens velsignelse.
Ormåsen er ikke begeistret for sosialdemokratiet og velferdsstaten. Denne politikken løser ikke de virkelige utfordringene.
– Sosialdemokratiet tilslører klasseforskjellene og sprer illusjoner om at kapitalismen kan reformeres bort, sier han.
Tjen Folket understreker derfor nødvendigheten av en væpnet revolusjon for å innføre sosialisme og kommunisme. Denne revolusjonen skjer ved at arbeiderklassen bevæpnes og overtar Storting og Regjering med makt.
– Makten til arbeiderklassen springer ut av antallet væpna mennesker. Om de lavere klasser har overlegen styrke, så griper de makta lett med minst voldsutøvelse. I en slik sosial revolusjon tar en eller flere lavere klasser makta fra en eller flere styrende klasser, sier han.
Ormåsen peker videre på at revolusjonen vil avskaffe fattigdom og forhindre fremtidige miljøkatastrofer.
Makten til arbeiderklassen springer ut av antallet væpna mennesker.
– Kapitalismen fører til imperialistisk krig og ødeleggelse av jorda. Kapitalismen er avhengig av økonomisk vekst og en massiv forbrenning av fossilt brensel. Vi trenger planøkonomi for å få produksjonen i takt med våre behov og jordas begrensninger, sier Ormåsen.