Ja, det høres kanskje ut som et yoga-mantra, og det er det helt sikkert også. Likevel betyr ikke det at du ikke bør vurdere å gjøre akkurat det.
Tekst og bilde: Louisa Boulaziz, Master i Statsvitenskap
Har du noen gang sløst bort en time, eller kanskje nærmere tre, på å stalke en eller annen random supermodell som kom opp i «utforsk» på Instagram? Slapp av! Du er ikke alene om å gjøre tåpelige ting. Men hva fikk det deg til å føle? Jeg stilte meg selv det spørsmålet etter å ha sett på den samme Instagramprofilen til nok en blond babe med stor rumpe og smal midje som poserte i Calvin Klein-tangaer i over en time. Hva fikk det meg til å føle? Til å begynne med, at jeg ikke er fin, tynn eller bra. Etter en stund, at jeg ikke har fint hår, øyenfargen min er rar, jeg har bollekinn og trenger både hårtransplantasjon og nose job. Noe som er helt urimelig. Jeg klikket meg inn på en annen profil; der var det nok en perfekt jente som levde et perfekt liv. Hun drikker vin i fine glass, går i fine kjoler, trener i det nyeste treningstøyet fra Nike eller et kulere merke jeg ikke kan navnet på, og poserer i en ny by hver helg. «Barca er det beste stedet ass», står det under et bilde. På et annet: «Du finner den beste rødvinen i Paris». Det er sånn virkeligheten ser ut på sosiale medier. Ofte fremstår det som om at det er sånn verden er, det er sånne liv «vanlige» folk lever. Man blir så lett sugd inn i smarttelefonen, og det som skjer på skjermen er nesten viktigere enn det som skjer i virkeligheten. Jeg sto i dusjen på treningssenteret og ble så glad, for at jeg ble, helt seriøst, inne i dusjen på treningssenteret, påminnet om at ikke alle ser ut som Victoria’s Secret-modeller. Virkeligheten er ikke sånn. Vær bevisst! Vær bevisst på hva du lar bli normalt. Det er lett å la seg rive med.
Alle andre er jo også narsissister…?
Har du noen gang stått på verdens vakreste sted og kjent glede, kjærlighet og magi suse gjennom kroppen? Stilt deg selv spørsmålet: hva er alle disse gode følelsene som strømmer gjennom meg akkurat nå? Har du noen gang fått deg en ny hund, kanskje besøkt søsteren din som nettopp har født din første nevø på sykehuset eller bare sittet rundt spisebordet på julaften med hele familien samlet – noe som skjer ytterst sjeldent nå for tiden for alle er voksne og travle? Du er ikke alene om å gjøre noen av disse tingene, men det at akkurat du gjør de og det at det hender deg er jo spesielt, ikke sant? Nei, det er ikke det og vi trenger ikke å vite om det. Slutt å del. Står du og ser på solnedgangen på en rooftop bar i Williamsburg med full utsikt til New York skyline kan det være lurt å legge mobilen fra seg og heller nyte utsikten. Prøv å lage et minne. Det kan virke som at hvis du ikke legger ut bilde av hendelsen, så har den aldri funnet sted. Derimot er det slik at hvis du bare er tilstedte i nuet, så finner du ut at det faktisk ikke er tilfellet. Dette er noe som skjer deg akkurat nå og og sånn er det enten om du velger å dele det eller ei. Ikke tenk at dette MÅ ut på sosiale medier. For om det tilsynelatende ser ut som folk bryr seg om hva du gjør gjennom å klikke like på bildet ditt, så gjør de egentlig ikke det. Wake-up call, please! Jeg anbefaler deg på det sterkeste å legge ned mobilen og gå tilbake til utsikten. Nyt det. Ikke brif til vennene dine og påstå at ditt liv er så sykt interessant. Sannheten er jo at det både er interessant og uinteressant. Følgelig gidder du jo ikke å legge ut bilder av deg selv uten sminke, mandag morgen klokken 08:00 på lesesalen sammen med boka i metode og statistikk. En hverdag som for mange er en realitet og som samtidig ikke kan gi glam-poeng på Instagram. Nei, du deler heller bilde av at du er på trening i den trange treningstightsen for å vise at du er fit som F. Du deler heller bilde av deg med en drink og New York skyline i bakgrunnen. Du lager album hvor alle bildene er perfekte sånn at ditt liv virker like flawless som alle andre sitt. «Alle andre er jo også narsissister, da kan jo jeg også være det» er mentaliteten. Du ser på deres profiler, de gjør det samme som deg. Likevel, den dagen du sitter på trikken på vei til lesesalen med sur kaffe i termosen tenker du fortsatt at «livet ditt suger». I et desperat håp klikker du deg inn på din profil, fordi det er jo egentlig det som vises der som er livet ditt. Du prøver å flykte fra virkeligheten. Bildene fra livet ditt stemmer jo ikke overens med ditt faktiske liv. Du klarer ikke å være fornøyd, samtidig som alle mulighetene til å være fornøyd er rett foran deg. Det gjelder bare å se «forbi» skjermen.
Glam-poeng in real life
Vi isolerer oss selv mens vi på samme tid låser oss inne i et bur som er på display. Sosiale medier forvandler oss til en sirkusløve. Vi lar buret diktere hva vi kan foreta oss. Det er et selvvalgt fengsel: Jeg må gjøre noe som ser bra ut på sosiale medier. Jeg kan ikke gå med dette fordi det er ikke flatterende på bilder, og gud forby at jeg går en dag uten å ta et bilde av meg selv. Hvorfor gidder vi? For likes? For å være som akkurat alle andre? Jeg vet aldri hvorfor jeg synes det var så viktig å legge ut masse ting på Instagram. Det gav meg nok en falsk følelse av å bli likt og godtatt. Men jeg ønsker ikke at verdien av meg er noe som skal omsettes på sosiale medier, fordi sosiale medier stiller krav som er urealistiske – man setter selv i bur. Det er bedre å bli godtatt og likt i virkeligheten. Du burde prøve det. Før du tenker bitch please for en sutrehøne: gi det en sjanse.