Etter lekkasjen av et hemmeligstemplet dokument har verdenssamfunnet fått innsyn i hva partene i TISA-forhandlingene jobber mot.
WTO har stått i stampe i lang tid. Etter den suksessrike Uruguay-runden (forhandlingsrunde i Uruguay red. amn.) som ledet frem til opprettelsen av WTO, har det i den neste Doha-runden fra 2001 gått svært dårlig. Medlemslandene finner stadig mindre samarbeidsgrunnlag og stadig flere kimer til konflikter. Spesielt BRICS-landene har satt seg på bakbena når vesten har krevet ytterligere nedbygging av tollmurer i lavkostlandene, uten en tilsvarende nedbygging av vestens landbruksvern.
Under et ministermøte i WTO i 2011 ble det drøftet mulige løsninger for fremdrift i den stillestående Doha-runden. Grunnet stillstanden, gikk USA og EU i front for en avtale som kun skulle ta for seg handel i tjenestenæringen. De første offisielle forhandlingene startet i Genève året etter, og i løpet av september 2014 starter den 7. forhandlingsrunden opp.
Partene i den pågående avtaleforhandlingen springer ut fra WTOs medlemsland, men den foregår på utsiden av WTOs rammeverk. På grunn av dette har man mulighet til å hemmeligholde referater fra møtene, noe som står i kontrast til åpenheten man tidligere har sett fra WTO, med full publisering på nett i etterkant av forhandlinger.
Dette var bakgrunnen til TISA-avtalen, men hva inneholder den?
Avtalen omfatter per dags dato 50 land, i tillegg til at Kina og Uruguay har uttrykt ønske om deltakelse. Hvis Kina også blir inkludert vil avtalen omfatte 77 prosent av verdens totale handel i tjenester. «Tjenester» i denne konteksten omfatter bl.a. telekommunikasjon og skipsfart, profesjon- og personbevegelser, til finansielle tjenester.
Lekkasje
I juni 2014, rett før den 6. forhandlingsrunden, kunne WikiLeaks publisere et dokument med et utkast som omhandlet de finansielle tjenestene i TISA-avtalen. I etterkant av denne lekkasjen har avtalen, og ikke minst forhandlingsformen, fått mye kritikk.
Artikkel X.4, sammen med X.7 og X.8, er ifølge jussprofessor Jane Kelsey punkter med potensielt store implikasjoner. Hun har analysert dokumentet for WikiLeaks, og er tidligere en kjent kritikker og ekspert på internasjonal handel og WTO. Hun sier at disse punktene vil gå langt forbi forpliktelsene fra WTOs og andre, nasjonalt fremforhandlede frihandelsavtaler, og vil tvinge regjeringer til å holde på de manglende reguleringssatsene fra før finanskrisen.
Artikkel X.7 og X.8 går på det som i dokumentet henholdsvis kalles «Commercial Presence» og «Cross-Border Trade», og Kelsey påpeker at formuleringene i disse vil knytte medlemslandene til et hittil ukjent nivå av forpliktelse.
Denne avtalen søker å etablere en såkalt «Standstill-clause» på de eksisterende reguleringene, som kan, i verste fall, umuliggjøre og ulovliggjøre fremtidige reguleringer.
Artikkel X.4 i dokumentet er kanskje det mest alvorlige. Denne sier at forbehold og grenser som rammer den potensielle avtalens øvrige punkter, og derfor er inkonsistente med avtalens utfall, må begrenses til eksisterende nivå. Med andre ord, videre reguleringer av visse finansielle tjenester skal ikke være tillat. Finansiell regulering var en av hovedmanglene i forkant av finanskrisen i 2008, og denne avtalen søker å etablere en såkalt «Standstill-clause» på de eksisterende reguleringene, som kan, i verste fall, umuliggjøre og ulovliggjøre fremtidige reguleringer.
I følge det foreliggende dokumentet, som ikke på noen måter er endelig politikk, er Australia de eneste som har fått påført spesielle vilkår. Disse går på å kunne stille forutsetninger til hva slags tjenester de må godta og tillate i sin nasjonal politikk. At ingen andre land har fått påført lignende begrensninger er bekymringsverdig.
Kapitalsterke støttespillere
Selv om TISA-avtalen har møtt mye kritikk, hvertfall internasjonalt, så har den også sine støttespillere. Noen av forkjemperne for TISA på næringssiden i USA har opprettet en lobbygruppe kalt TeamTISA. De nevner hvorfor TISAs mål om å bygge ned handelsbarrierer er viktig:
«Some barriers to services trade include limited movement of data across borders, unfair competition from state-owned enterprises, need for due process of law, and forced local ownership […].» (Min utheving)
TeamTISA er opprettet som et felles lobbyprosjekt av UPS, Walmart, Citigroup, IBM og to store forsikringsselskaper. Av medlemmene som stiller seg bak initiativet finner vi også Google, JPMorgenChase og At&T.
Når man sammenblander hemmelige forhandlinger med verdens største selskaper og samtlige regjeringer i den vestlige verden, så er det tiltalende å tenke konspiratorisk. Det kan likevel være viktig å stille spørsmål ved om Norge har samme interesser som JPMorganChase og CitiGroup når det kommer til avregulering av finansielle tjenester. Både CitiGroup og JPMorganChase befant seg i stormens øye under finanskrisen i 2008, og sistnevnte har måttet betale 13 milliarder dollar, riktignok som forlik, etter å ha solgt råtne verdipapirer i forkant av krisen.
En lobbyorganisasjon sitter ikke ved forhandlingsbordet, i hvert fall ikke direkte. Det er likevel liten tvil om at det er EU og USA som driver denne avtalen. At forhandlingspartene anser sine egne selskap som nasjonal interesse er heller ikke rart. Det som er interessant ved å undersøke slike lobbyorgansiasjoner er at de ofte uttaler sine mål klarere enn det regjeringer gjør. Du ville ikke hørt UDs talspersoner si at Norge må jobbe for å bygge ned statlige selskapers makt.
Som nevnt forhandles denne avtalen utenfor WTOs rammeverk, noe som også har ført til høylytt kritikk internasjonalt. Å gå utenom WTO kan ifølge kritikere medføre vanskeligere forhandlingsposisjoner for fattige land. Sør-Afrikas representant har uttrykt bekymring for nettopp dette. Der man til en viss grad har sikret utviklingslandene en stemme i WTO-samarbeidet, er det ingenting som tilsier at disse skal tas hensyn til når forhandlingene foregår på siden av systemet. Ingen afrikanske land er med, og ingen av BRICS-landene.
TISA i Norge
I Norge derimot, har det vært dårlig med høylytt kritikk. Dagbladet har, i kraft av sitt sammarbeid med WikiLeaks, vært de eneste med en viss dekning. Bortsett fra noen kommentarartikler, har de også de eneste artiklene med offisielle uttalelser.
Dekningen i etterkant av lekkasjene ga seg dessuten fort. Det de får frem er at Norges rolle i forhandlingene i beste fall er ganske uskyldig, til tross for internasjonal kritikk. Etter den siste forhandlingsrunden har offisielle uttalelser fokusert på at fiskeindustrien kan bedre vilkårene sine. På spørsmål fra Dagbladet svarer UD at forhandlingene «ikke er hemmelige», til tross for at dokumentet eksplisitt påpeker at det skal undras offentligheten i 5 år etter at forhandlingene er ferdige. At forhandlinger i seg selv har pågått er selvfølgelig ingen hemmelighet, uten at UDs representant får videre spørsmål om det.
Videre henvises det til UDs temasider om TISA. Der kan du finne generelle uttalelser om hvordan TISA-forhandlingene kom til og at Norge støtter Kinas ønske om å være med. Det er også her du finner uttalelsene om positive effekter for fiskeindustrien. Sidene forteller også at forhandligene startet mellom WTO-land, men det står ikke at WTO ikke har noe med forhandlingene å gjøre.
Det er likevel en oppsiktsvekkende liten diskusjon om at dette er forhandlinger som holdes hemmelig, hvor alle de store utviklingslandene holdes utenfor
Dette siste er i seg selv ikke noe stort problem. Utenriksminister Børge Brænde har i senere intervjuer nevnt at avtalen ikke fremforhandles av WTO som enhet. Det er likevel en oppsiktsvekkende liten diskusjon om at dette er forhandlinger som holdes hemmelig, hvor alle de store utviklingslandene holdes utenfor, og som kan få store implikasjoner for medlemslandene. At Norge ikke er en kritisk motpart er ikke uventet, men ikke mindre skadelig.
[otw_shortcode_info_box border_type=”bordered” border_style=”bordered” rounded_corners=”rounded-5″ background_pattern=”otw-pattern-2″]WTO – Verdens handelsorganisasjon, består av 160 medlemsland som har som hovedmål å overse og liberalisere internasjonal handel.
BRICS – Et akronym på Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika; de 5 største utviklingsøkonomiene.
TISA – Trade in Service Agreement, en avtale som er under fremforhandling som tar sikte på liberalisering av handel i tjenester innenfor felt som bank og transport. Fremforhandles utenfor WTOs rammeverk. [/otw_shortcode_info_box]